{"id":619,"date":"2015-05-28T15:19:32","date_gmt":"2015-05-28T15:19:32","guid":{"rendered":"https:\/\/kurdi.komunar.net\/?p=619"},"modified":"2023-02-08T12:22:28","modified_gmt":"2023-02-08T12:22:28","slug":"pexirtengiya-sosyalizma-pekhati-u-gavavetina-soresger","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kurdi.komunar.net\/?p=619","title":{"rendered":"P\u00caX\u00ceRTENGIYA SOSYAL\u00ceZMA P\u00caKHAT\u00ce \u00db GAVAV\u00caTINA \u015eORE\u015eGER"},"content":{"rendered":"<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p class=\" \"><span style=\"color: #ff0000;\"><strong><em><span lang=\"quz-EC\">Abdullah OCALAN<\/span><\/em><\/strong><\/span><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p class=\" \"><span lang=\"quz-EC\">P\u00eax\u00eertengiya s\u00eestem\u00ea ya di qada \u00e7anda madd\u00ee de xwe di qada \u00eedeoloj\u00eek de j\u00ee n\u00ee\u015fan da. Jixwe ya diviyab\u00fb bibe j\u00ee ev b\u00fb. \u015eore\u015fa 1968&#8217;an bi awayek\u00ee bingeh\u00een weke \u015fore\u015fa \u00eedeoloj\u00eek di qada \u00e7anda manew\u00ee de teqiya. Li ber \u00e7anda modern, li ber tevahiya \u015fax\u00ean w\u00ea y\u00ean l\u00eeberal, rastgir \u00fb \u00e7epgir radib\u00fb. Di v\u00ea \u00e7ar\u00e7ovey\u00ea de \u015fore\u015feke gir\u00eeng b\u00fb. Bi k\u00eaman\u00ee bi qas\u00ee \u015eore\u015f\u00ean Pol\u00eet\u00eek \u00ean Franse \u00fb R\u00fbsyay\u00ea \u015fore\u015feke \u00eedeoloj\u00eek b\u00fb. Hegemonya \u00eedeoloj\u00eek a modern\u00eetey\u00ea ji dema ku hatib\u00fb avakirin \u00fb vir ve cara p\u00ea\u015f\u00ee \u015fikest xwarib\u00fb. Ji sedan salan ve li ser nav\u00ea homojenkirina civak\u00ea gelek h\u00eaman\u00ean civak\u00ee y\u00ean \u00e7and\u00ee, cins\u00ee, d\u00een\u00ee \u00fb xwecih\u00ee hatib\u00fbn girtin, as\u00eem\u00eelekirin \u00fb heta qira wan hatib\u00fb an\u00een ji bo \u015fer\u00ean nasnamey\u00ea rab\u00fbn. Ji v\u00ea ser\u00eerakirin\u00ea re ciwanan p\u00ea\u015feng\u00ee kir \u00fb ev j\u00ee bi ser\u00ea xwe manedar b\u00fb. Ji ber ku ciwan be\u015f\u00ea civak\u00ea y\u00ea modern\u00eetey\u00ea her\u00ee k\u00eam bandor l\u00eakir\u00ee b\u00fb. \u015eore\u015fa \u00eedeoloj\u00eek bi ten\u00ea li dij\u00ee l\u00eeberal\u00eezma kap\u00eetal\u00eest nedihat me\u015fandin, bi qas\u00ee dewleta netewe ya l\u00eeberal bi dewleta netewe ya sosyal\u00eezma p\u00eakhat\u00ee re j\u00ee t\u00eakiliy\u00ean xwe birr\u00eeb\u00fbn. Li beramber\u00ee \u00eendustriyal\u00eezm\u00ea dijberiya \u00eedeoloj\u00eek cara p\u00ea\u015f\u00ee b\u00fb ku bi vegotin\u00ean bi h\u00eaz \u00ean teor\u00eek xwe \u00eefade dikir. Fem\u00een\u00eezm\u00ea bi k\u00eaman\u00ee bi qas\u00ee teoriy\u00ean \u00e7\u00een\u00ee xwe gihandib\u00fb arguman\u00ean gir\u00eeng \u00ean teor\u00eek. Nasnamey\u00ean \u00e7and\u00ee y\u00ean ji r\u00ea\u00fbresm\u00ea \u00eespat kirib\u00fbn ku bi qas\u00ee nasnamey\u00ean modern h\u00eaja ne, \u00fb dest ji wan nabe. Hatib\u00fb f\u00eahmkirin ku teoriya netewepar\u00eaziya modern rewakirina etn\u00ees\u00eeteya serdest e, \u00fb ne ti\u015ftek\u00ee din e. Derketib\u00fb hol\u00ea ku ji \u00eedeolojiy\u00ean w\u00ea dem\u00ea ya her\u00ee populer \u00fb muteber fikra rizgariya netewey\u00ee ya modern \u00fb prat\u00eeka w\u00ea bi qas\u00ee t\u00ea gotin ne ant\u00ee-kap\u00eetal\u00eest \u00fb rizgar\u00eexwaz e. D\u00eesa mirovan gelek\u00ee guft\u00fbgo dikir ku sosyal\u00eezma p\u00eakhat\u00ee ji modern\u00eeteya kap\u00eetal\u00eest nabihure, berevaj\u00ee s\u00eestem\u00ea bi h\u00eaz dike. Demokratb\u00fbna sosyal demokrasiy\u00ea ji z\u00fb ve kirib\u00fbn pel\u00ea m\u00eaw\u00ea y\u00ea ku eyb\u00ean kap\u00eetal\u00eezm\u00ea vedi\u015f\u00eare, dinixum\u00eene.<\/span><\/p>\n<p class=\" \"><span lang=\"quz-EC\">P\u00eax\u00eertengiya \u00eedeoloj\u00eek a s\u00eestem\u00ea li Tirkiy\u00ea yek ji holan\u00ean xwe y\u00ean bi h\u00eaz veda. P\u00eax\u00eertengiya avab\u00fbna fa\u015f\u00eezma Tirk\u00ea Sp\u00ee di qada \u00eedeoloj\u00eek de xwe n\u00ee\u015fan dab\u00fb, bi derb\u00ean \u00eedeoloj\u00eek \u00ean \u015fore\u015fger ketib\u00fb p\u00eavajoya te\u015fh\u00eer \u00fb tecr\u00eed\u00ea. C\u00eela modern\u00eest a milliyetgiriya la\u00eek negirtib\u00fb. Bi qas\u00ee \u00eedeolojiya d\u00een\u00ea ji r\u00ea\u00fbresm\u00ea \u00eedeolojiy\u00ean modern \u00ean \u015fore\u015fger j\u00ee bi h\u00eaz holan didan. Tevger\u00ean \u015fore\u015fger \u00ean sal\u00ean 1970&#8217;\u00ee bi awayek\u00ee bingeh\u00een tevger\u00ean \u00eedeoloj\u00eek b\u00fbn. Xislet \u00fb karekter\u00ean wan \u00ean pol\u00eet\u00eek nehatib\u00fbn bip\u00ea\u015fxistin. Ji ber ku s\u00eestem te\u015fh\u00eer dikirin, gir\u00eeng b\u00fbn. Rastiy\u00ean civak\u00ee cara p\u00ea\u015f\u00ee b\u00fb ku dihatin \u00eefadekirin. Rastiy\u00ean ku yeq\u00een dikirin ji z\u00fb ve hatine ve\u015fartin \u00fb xistine qebr\u00ea, bi t\u00eako\u015f\u00eena \u00eedeoloj\u00eek yek bi yek vedijiyan. Li pey \u00eedeolojiy\u00ean \u00ceslam\u00ee \u00eedeolojiy\u00ean sosyal\u00eest hatin. Li pey herduyan j\u00ee form\u00ean \u00eedeoloj\u00eek \u00ean diyardeya Kurd \u00eefade dikirin h\u00ead\u00ee h\u00ead\u00ee xwe n\u00ee\u015fan dan. Ji v\u00ea neraz\u00ee b\u00fbn, lewma milliyetgiriya nijadperest rakirin p\u00eadar\u00ea, rakirin ser herdu lingan. Tirkiya sal\u00ean 1970&#8217;\u00ee di d\u00eeroka xwe de bi awayek\u00ee rast\u00ee li \u015fer\u00ean her\u00ee mezin \u00ea \u00eedeoloj\u00eek \u015fahid\u00ee kir. Milliyetgiriya nijadperest bi awayek\u00ee Elmanya H\u00eetler li pey dewletdariyeke netewe ya bi h\u00eaz di\u00e7\u00fb, \u00eedeolojiy\u00ean \u00ceslam\u00ee j\u00ee rola xwe ya ji r\u00ea\u00fbresm\u00ea ku bi dest\u00ea dewleta netewepar\u00eaz a la\u00eek ve berdab\u00fbn ji n\u00fb ve dixwestin p\u00ea rabin \u00fb di nava dewlet\u00ea de cih bigirin. \u00cedeolojiy\u00ean \u00e7epgir di nava p\u00eax\u00eertengiyeke k\u00fbr a t\u00eag\u00eenan de b\u00fbn \u00fb bi civakpar\u00eaziyeke ji civak\u00ea \u015fu\u015ft\u00ee re mij\u00fbl dib\u00fbn. Civakpar\u00eaz \u00fb dewletdariya netewe tevl\u00eehev kirib\u00fbn. Ezm\u00fbn\u00ean demokrat\u00eek ku diviyab\u00fb \u00eedeay\u00ean wan \u00ean her\u00ee bikok b\u00fbna, mixabin bi s\u00eenor b\u00fbn. Ji \u00e7alakiy\u00ean gel \u00ean demokrat\u00eek z\u00eadetir, di nava \u00e7alakiy\u00ean teng \u00ean koman de bist b\u00fbb\u00fbn. L\u00ea d\u00eesa j\u00ee hem\u00fb bi awayek\u00ee gi\u015ft\u00ee bi rola xwe ya ravekirina heq\u00eeqet\u00ean civak\u00ee radib\u00fbn.<\/span><\/p>\n<p class=\" \"><span lang=\"quz-EC\">Heq\u00eeqet\u00ean bi t\u00eako\u015f\u00eena \u00eedeoloj\u00eek a li dij\u00ee p\u00eax\u00eertengiya avahiy\u00ean modern (kap\u00eetal\u00eezm, dewleta netewe \u00fb \u00eendustriyal\u00eezm) \u00ean li dinya \u00fb Tirkiya sal\u00ean 1970&#8217;\u00ee derketin hol\u00ea di p\u00eakhatina PKK&#8217;\u00ea de roleke wan a gir\u00eeng heye. Her\u00e7iqas\u00ee xwediy\u00ea gelek k\u00eamas\u00ee \u00fb \u015fa\u015fiyan bin j\u00ee di p\u00eakhatin\u00ea de para \u015feh\u00eed\u00ean t\u00eako\u015f\u00een\u00ea diyarker e.<\/span><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p class=\" \" style=\"text-align: right;\"><strong><span lang=\"EN-US\">Ji Par\u00eaznameya &#8220;Parastina Kurd\u00ean Di Nava Penc\u00ean Qirkirina \u00c7and\u00ee De&#8221; (Pirt\u00fbka 5&#8217;em\u00een)\u00a0<\/span><\/strong><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>&nbsp; &nbsp; Abdullah OCALAN &nbsp; P\u00eax\u00eertengiya s\u00eestem\u00ea ya di qada \u00e7anda madd\u00ee de xwe di qada \u00eedeoloj\u00eek de j\u00ee n\u00ee\u015fan da. Jixwe ya diviyab\u00fb bibe j\u00ee ev b\u00fb. \u015eore\u015fa 1968&#8217;an bi awayek\u00ee bingeh\u00een weke \u015fore\u015fa \u00eedeoloj\u00eek di qada \u00e7anda manew\u00ee de teqiya. Li ber \u00e7anda modern, li ber tevahiya \u015fax\u00ean w\u00ea y\u00ean l\u00eeberal, rastgir \u00fb [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":620,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[20],"tags":[],"class_list":["post-619","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-rejima-heqiqete"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kurdi.komunar.net\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/619","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kurdi.komunar.net\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kurdi.komunar.net\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kurdi.komunar.net\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kurdi.komunar.net\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=619"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/kurdi.komunar.net\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/619\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":621,"href":"https:\/\/kurdi.komunar.net\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/619\/revisions\/621"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kurdi.komunar.net\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/620"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kurdi.komunar.net\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=619"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kurdi.komunar.net\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=619"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kurdi.komunar.net\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=619"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}